Hvorfor "ikke" og "nei" virker så dårlig

[krokodillen]

Forskning som har påvist at ros øker småbarns læreevne (http://www.forskning.no/artikler/2008/september/196497). Jeg liker denne :nikker:

[Blue skies]

Jeg vil anbefale deg å lese "Unconditional Parenting" av Alfie Kohn - den gav meg et litt mer nyansert syn på det å rose barn. Forskningen han støtter seg på viser at det ikke er helt uproblematisk å bruke ros for å få barn til å gjøre/lære ting, selv om det er svært effektivt sett fra en kortsiktig synsvinkel.

Og jeg håper ikke jeg tråkker noen på tærne nå ... :giblomst1:

[Taratroll]

Jeg vil anbefale deg å lese "Unconditional Parenting" av Alfie Kohn - den gav meg et litt mer nyansert syn på det å rose barn. Forskningen han støtter seg på viser at det ikke er helt uproblematisk å bruke ros for å få barn til å gjøre/lære ting, selv om det er svært effektivt sett fra en kortsiktig synsvinkel.

Og jeg håper ikke jeg tråkker noen på tærne nå ... :giblomst1:
Dvden hans er også veldig fin! Finnes noen klipp på youtube

http://www.youtube.com/watch?v=PRE2gqjQx5Q
http://www.youtube.com/watch?v=QQesSzkZW4s
http://www.youtube.com/watch?v=lTCatE75zHQ

[viola]

Det liker jeg også!
Vi prøver å unngå å bruke nei-ord, mest får å ungå å få de tilbake:regnbuesmil: Men vi er klar over de mange positive gevinstene. Storebror ble nesten tre år før han lærte å si 'nei', lillebror sa i dag noe som hørtes farlig likt 'ikke'. Vi pleier å si 'ikke' i logiske, sjeldne situasjoner.

[krokodillen]

Artikkelen jeg lenket til i første innlegg går ikke ut på å rose mest mulig, men at yngre barn har andre læringsstrategier og ikke lærer så lett fra å gjøre feil / negativ tilbakemelding som eldre barn og voksne, sitater:

"Ifølge forskergruppen er det stor forskjell på hvordan yngre barn lærer sammenlignet med eldre barn og voksne.

Små barn ser ut til å lære bra dersom de får positiv tilbakemelding på noe de har gjort riktig. Hvis man påpeker at de har gjort noe feil, har de vansker med å forstå dette og endre strategi.

- Selv om hjernestrukturen til en 8-åring og en 12-åring er ikke så ulik, er det store forskjeller i hjernefunksjon. Mellom 8 og 12 år, dannes det flere synapser (koblinger, red. anm.) mellom de ulike områdene i hjernen, da særlig i den prefrontale korteksen, sier forskeren.

Den prefrontale korteksen ligger plassert rett bak pannelappen. Området er selve høysetet for alle intellektuelle funksjoner som korttidsminne, planlegging, impulskontroll og det å lære av sine egne feil."

[Shoosa]

Forskning som har påvist at ros øker småbarns læreevne (http://www.forskning.no/artikler/2008/september/196497). Jeg liker denne :nikker:

Men det er jo ikke snakk om de helt små barna her, den yngste aldersgruppen i studiet var 8- og 9-åringer. Det er ikke helt sammenlignbart med de man sier mest "ikke" og "nei" til, nemlig 1- til 4-åringer.

Jeg vil anbefale deg å lese "Unconditional Parenting" av Alfie Kohn - den gav meg et litt mer nyansert syn på det å rose barn. Forskningen han støtter seg på viser at det ikke er helt uproblematisk å bruke ros for å få barn til å gjøre/lære ting, selv om det er svært effektivt sett fra en kortsiktig synsvinkel.

Og jeg håper ikke jeg tråkker noen på tærne nå ... :giblomst1:

Jeg har nettopp lest "Unconditional Parenting", men er ikke ferdig med å fordøye den. Synes den lærte meg mye om forholdet mellom meg og mine foreldre, og håper at jeg kan bruke det i forholdet til Lille Sky.

Du kan lese litt hva Alfie Kohn sier om ros på hjemmesiden (http://www.alfiekohn.org/parenting/gj.htm) sin. Han har 5 grunner til hvorfor det ikke er så lurt å rose barn:

Ros manipulerer barn
Vi kan skape ros-avhengighet
Ros stjeler et barns glede (over hva det gjør)
Ros gjør at barn mister interessen for å gjøre noe når det ikke er noen som kan se dem og så rose dem
Reduserer "achievement" - "Researchers keep finding that kids who are praised for doing well at a creative task tend to stumble at the next task – and they don’t do as well as children who weren’t praised to begin with."
"Good job!" is conditional. It means we’re offering attention and acknowledgement and approval for jumping through our hoops, for doing things that please us.

Han har dessuten noen forslag til hva man kan gjøre istedenfor å rose. For det er vanskelig å slutte med det, selv når vi vet at det ikke er bra for barna.

Ikke si noe - "Some people insist a helpful act must be "reinforced" because, secretly or unconsciously, they believe it was a fluke. If children are basically evil, then they have to be given an artificial reason for being nice (namely, to get a verbal reward). But if that cynicism is unfounded – and a lot of research suggests that it is – then praise may not be necessary."
Si hva du så - A simple, evaluation-free statement ("You put your shoes on by yourself" or even just "You did it") tells your child that you noticed. It also lets her take pride in what she did. In other cases, a more elaborate description may make sense. If your child draws a picture, you might provide feedback – not judgment – about what you noticed: "This mountain is huge!" "Boy, you sure used a lot of purple today!"

If a child does something caring or generous, you might gently draw his attention to the effect of his action on the other person: "Look at Abigail’s face! She seems pretty happy now that you gave her some of your snack." This is completely different from praise, where the emphasis is on how you feel about her sharing."
Snakk mindre, spør mer - "Even better than descriptions are questions. Why tell him what part of his drawing impressed you when you can ask him what he likes best about it? Asking "What was the hardest part to draw?" or "How did you figure out how to make the feet the right size?" is likely to nourish his interest in drawing. Saying "Good job!", as we’ve seen, may have exactly the opposite effect."

Jeg siterer kanskje litt mye nå, men det er lettere enn å omforme det til mine egne ord. Og det tar mindre tid ;)

[jolie]

Takk for boktips. Den må jeg prøve å få lånt meg.

[Luringen]

Jeg syns det er helt logisk å ikke kun si nei og ikke.

Hvis man sier "ikke mas" så betyr jo ikke det at barnet forstår hva det skal gjøre istedet!

Jeg liker mye bedre å blande det, og det gjrø jeg på stesønnen min som er 6 år nå.

Ikke mas, du får ikke noe annet svar enn det du allerede har fått så det er bedre om du heller bruker tiden på å snakke om andre ting. Det er vanlig svar fra meg.

Eksperter har mye bra å si, men jeg pleier å følge mine egne tanker jeg, og så syns jeg ekspertene er flinke når de tenker som meg :knegg:

[Boots]

En gylden middelvei er vel tingen. Jeg trener 8-9åringer i handball, og er veldig bevisst på å gi tilbakemelding. De får bra jobbet om de har gjort noe bra, det mener jeg alle har godt av. Men en grei regel jeg følger, er at konstruktiv kritikk lønner seg. De får høre at det var godt forsøk, med påfølgende rettledning. Er jo ingen vits i si noe om det de gjør feil, så lenge de ikke har kunnskapen som skal til for å rette på det.

Er enig i at hadde vært greit med forskning for alderen hvor man sier nei og ikke mest. Men mener det samme på den alderen. Bedre å gi barn et alternativ enn å si nei, det er ikke lov.

[krokodillen]

Men det er jo ikke snakk om de helt små barna her, den yngste aldersgruppen i studiet var 8- og 9-åringer. Det er ikke helt sammenlignbart med de man sier mest "ikke" og "nei" til, nemlig 1- til 4-åringer.


Eller - jo, det er sammenliknbart, fordi dette dreier seg om hjernens utvikling, og logisk sett er den ikke bedre utviklet hos et barn på 3-4 enn et på 8-9 år :nikker:

I dette tilfellet vil jo det som gjaldt for 8-9 åringen sammenliknet med eldre barn, i samme eller i større grad gjelde for et barn på 3-4 år.

At det er en fare for at indre motivasjon erstattes av ytre dersom det brukes (for mye) ytre belønning som ros, er ganske kjent - pensum på praktisk-pedagogisk årsenhet den gangen jeg tok det iallfall. Ser ut som Alfie Kohn tar for seg aspekter av dette i det du refererer til.

Hovedpoenget i artikkelen jeg lenket til var ikke å gi masse ros, men at negativ tilbakemelding virket dårlig. Det er ikke det samme! (Jeg tok imidlertid bare overskriften med da jeg lenket, og den var vel tabloid i formen. Så jeg får ta med mer sitater neste gang.)

[Grace]

Du kan lese litt hva Alfie Kohn sier om ros på hjemmesiden (http://www.alfiekohn.org/parenting/gj.htm) sin. Han har 5 grunner til hvorfor det ikke er så lurt å rose barn:
;)

Dette ble så teoretisk at jeg kjenner jeg n esten blir litt svimmel... (men mulig jeg har begrenset intellektuell kapasitet, da).

Tenker også at det er ganske stor forskjell på ettåringer og åtteåringer. f.eks. nå driver jentene mine og lærer seg alt mulig rart. Da er det helt naturlig for meg å si "Wow! Flott! Så flink!" osv med dertilhørende ansiktsuttrykk og tonefall når de f.eks. går, spiser selv, setter seg på potta, putter ting på plass og hva de nå enn driver og lærer seg.

Jeg kan jo ikke akkurat forvente at en fjortenmånedering skal forstå "se så rent og ryddig det ble i stua nå som du har puttet alle klossene nedi posen sin".

Men er enig i at ros kan være mer nyansert, og at man godt kan være konstruktiv i tilbakemeldingene til eldre barn. Bare "flott..." blir jo tomme ord også for eldre barn. Med mer konstruktiv tilbakemelding føler man seg jo sett på en helt annen måte. (Men denne bør i 99 prosent av tilfellene være positivt ladet, mener jeg. Barn er ekstremt sårbare overfor kritikk fra foreldrene.)

[Fibolina]

Jeg tror man kan bruke både "nei" og ros om man viser, forklarer og veileder barnet i tillegg.

Noe som funker for skolebarn:
Jeg jobber på en PALS-skole. Det er fokus på klare regler og at hver arena på skolen har sine faste regler som er felles for alle. Vi øver på reglene i reelle situasjoner. VI for eksempel øver på å bære ballen i gangen, for det er en regel. Etter at alle reglene er øvd inn, premierer vi dem som følger reglene med et klapp på skulderen, ros, et smil eller BRA-kort. BRA-kortene samles gruppevis og når gruppen har nådd et mål, blir det en felles premie. Det er selvsagt et amerikansk opplegg og høres banalt ut, men det funker utrolig bra. Ikke minst fungerer det fint fordi de voksne leter etter hva barna gjør riktig, ikke hvem som bryter reglene. Poenget med Bra-kortene er ikke premien (som kan falle bort etterhvert), men at barnet får kortet med en kommentar fra den voksne: "Her får du et brakort fordi du bar ballen i gangen, slik regelen er." Etterpå får barnet fortelle for hele klassen at h%n fikk et kort og hvorfor, og så forsterker læreren ved å gjenta. Det vil si at positive ting blir gjentatt tre ganger og negative ting oversees eller korrigeres en gang. Det er også mer komplekst enn dette.

[Trollmamma]

Veldig spennende, takk for anbefaling.
Bare en liten annen ting om "ikke". Små barn har problemer med å oppfatte "ikke". Har du noen gang opplevd å si til 2-3 åringen din: ikke gå i sølepytten. og hva gjør de? ja, de går i sølepytten. Dette er ikke fordi de er ulydige, men rett og slett fprdi "ikke" ikke blir oppfattet og samtidig blir det satt fokus på sølepytten. En lurere ting å si er "gå mellom sølepyttene". Si hva du ønsker at barnet skal gjøre, ikke hva det ikke skal gjøre.

[lijander]

Men slik er jo vi voksne også, vi hører heller ikke alltid ordet "ikke" ;)

[Sybil]

Men slik er jo vi voksne også, vi hører heller ikke alltid ordet "ikke" ;)

Nei, og det går på dette med at man gjør det man hører.

"ikke hopp i sofaen" bør formuleres som "gå ned fra sofaen"

Det erforsket på blandt idrettsutøvere, husker ikke kilde. Men det var noe a la: Baseballtreneren sier "ikke slå denne ballen så hardt" da slo utøveren hardt. Treneren burde heller si "slå en svak ball"

Det er facinerende hvordan hjernen virker.