Når begynner man å gi babyer faste måltid?

[Parvati]

Skjer det noe magisk den dagen de passerer 6 mnd som gjør at da må man begynne å gide faste måltider? Eller kan man vente til det virker som babyen trenger mer enn mm for å bli mett? Eller er det andre ting som er avgjørende?

Lille får smake på mye mat, men det er ikke til faste tider, ikke daglig og ikke hele måltider, bare tilsammen en spiseskje eller så. Hun ammes hver 3 time eller så, og er aldri intressert i mer enn ett bryst pr måltid + at hun legger (veldig) godt på seg. Er det bare å vente med med måltidene, eller bør vi begynne med det snart likevel? :cat:

[Marinbiologen]

Fra 6mnd så fikk ho et eller annet å spise samtidig som vi spiste hvis det passa med våkentid. Så utvikla det seg gradvis. Det var først da ho begynte i bhg ved et år at det blei veldig fast, og tidene der prøver vi å følge utenom for det tror jeg passer ganske bra, men ofte blir det en del avvik fra det også. Ho spiste jo ganske mye mm ganske lenge så det tok ganske lang tid før faste måltider var nødvendig.

[Serafin]

Tja, rundt 7 mnd ble vel kveldsgrøten fast, etter å ha drevet og gitt henne smaksprøve grøt sånn dann og vann siden hun var 4 1/2-5 mnd gammel? Men da var det sånn: 2 dager med grøt - syk en uke - 2 dager med grøt - syk i 2 uker - 1 dag med grøt - syk igjen osv osv. :knegg:

[Parvati]

Så det er altså ikke nødvendig å begynne før vi ser at hun har behov for det (mye amming osv)?
Har inntrykk av at så mange av de jeg kjenner som har små barn begynner med mange faste måltider ganske raskt når de er 6 mnd, og lurer liksom litt på om det er sånn man 'må' gjøre det, eller om det bare er det at mange velger det sånn..

[mammanina]

L. er 9.5 måned og vi er fortsatt ikke helt på faste måltider enda. Han får noe å spise sammen med oss og når han ellers ønsker det. Også pleier han å få noe å spise før han legger seg, hvis han vil ha.
Så vi har ikke 4 faste måltider til 4 faste tidspunkt enda. Han spiser nok skjeldent fulle måltider også.

[mammanina]

Men det er nok også litt viktig å følge med på babyen. Virker det som om den legger lite på seg og trenger mer mat.

[Parvati]

Men det er nok også litt viktig å følge med på babyen. Virker det som om den legger lite på seg og trenger mer mat.
Ja, det er det jeg tenker. Det virker ikke sånn i det heletatt enda, og den eneste grunnen til at hun har fått smake relativt tidlig er at hun er så intressert i å smake. Men hun er ikke intressert i mengder enda, så føles unaturlig å skulle innføre noe fast, særlig siden hun legger så godt på seg.

Kom på en ting til jeg lurer på. Hvor stor en 'en posjon' til baby? Med grøt, grønnsaksmos el. Er det noe fast mål? (vi kommer ikke til å bruke ferdiggrøt/middagsglass)

[Madame Poo]

Vi begynte med BLW da hun var 6 mnd, saa det er egentlig hun som har bestemt hva hun vil spise. Har jo sittet sammen med oss siden hun ble foedt, foerst i vippestol paa gulvet og siden 5-6 mnd'ers alder i baby-stol. Foerst fikk hun noen dusker brokkoli, og siden hun har klart aa spise helt greit siden begynnelsen saa ble lunsj temmelig fort en vane. Naa er hun 8 mnd'er, og om hun ikke blir tilbudt noe ved et maaltid saa blir hun temmelig betuttet (saa vi gir alltid noe, om ikke annet enn litt broed aa gnage paa).
Saa lunsj: groennsaker, pasta, potet og frukt,
kveldsmat: broed, yoghurt, frukt eller groet, og
frokosten er det minste maaltidet (broed, cerealer, frukt eller yoghurt) siden hun nettopp har faatt morgenpupp. Frokosten er egentlig ikke maaltid enda, hun bare snacker.

Synes det er kjekt aa se an barnet hvor interessert det er i aa spise, og for all del ikke presse paa. Om snuppa her hadde vaert mindre interessert saa hadde hun muligens bare faatt litt kvelds enda.

[Madame Poo]

Kom på en ting til jeg lurer på. Hvor stor en 'en posjon' til baby? Med grøt, grønnsaksmos el. Er det noe fast mål? (vi kommer ikke til å bruke ferdiggrøt/middagsglass)

Jeg lager ca dobbelt av det jeg haaper at hun skal spise, siden det er saa mye som faller ned. Om du ikke holder paa med BLW saa kan du sikkert beregne litt mindre.
Brokkoli, blomkaal: jeg lager en halv stilk/hode,
Yoghurt: et (voksen-)beger
Groet: ca 2 dl (?)

Men du ser jo hvor mye hun spiser, og av og til vil hun ha mer og andre dager kanskje ingenting.

[April74]

En porsjon til et barn på 6 mnd er grøt på 1 dl melk/vann. Ved 8 mnd er det 1.5 dl.
Lillebror begynte å spise grøt hver kveld ved 6.5 mnd alder, før det var han helt uten interesse mat på skje, men han spiste gjerne på en tomatskive/brokkolibit etc. Nå er han ni mnd og spiser 3-4 ganger daglig. Jeg ammer fortsatt 6 ganger i døgnet; før han begynte å spise mat ammet jeg minimum hver annen time døgnet rundt og var ganske sliten av det.

[Parvati]

En porsjon til et barn på 6 mnd er grøt på 1 dl melk/vann. Ved 8 mnd er det 1.5 dl.
Lillebror begynte å spise grøt hver kveld ved 6.5 mnd alder, før det var han helt uten interesse mat på skje, men han spiste gjerne på en tomatskive/brokkolibit etc. Nå er han ni mnd og spiser 3-4 ganger daglig. Jeg ammer fortsatt 6 ganger i døgnet; før han begynte å spise mat ammet jeg minimum hver annen time døgnet rundt og var ganske sliten av det.
Ok. Tenker bare det er greit å vite etterhvert.

Skjønner godt du ble sliten av det ja!

[Ema]

L. er 9.5 måned og vi er fortsatt ikke helt på faste måltider enda. Han får noe å spise sammen med oss og når han ellers ønsker det. Også pleier han å få noe å spise før han legger seg, hvis han vil ha.
Så vi har ikke 4 faste måltider til 4 faste tidspunkt enda. Han spiser nok skjeldent fulle måltider også.
Jepp, sånn er det her og.

[Pax]

Så vidt jeg har forstått er det fint å begynne når babyen er seks måneder. Både fordi man har god tid til å innføre en og en matvare, og "venne" barnet til vanlig mat, og fordi det er bra å innføre nye ting mens barnet ennå ammes.

Vi lot han styre det litt selv, men han var (og er ;)) ekstremt matinteressert.

[Rosenrød]

Jeg lot min eldste styre det veldig selv, hun begynte ikke å spise faste måltider før hun var hvertfall åtte måneder. Hun var ikke spesielt interessert i mat, ville ikke smake noe særlig og var mest glad i pupp. Hun spiste også bare en pupp til hvert måltid og det virket ikke som hun trengte mer mat rett og slett.

En annen baby jeg vet om var veldig interessert i mat helt fra tidlig (3-4 mnd), og de begynte med fast føde allerede ved 5 mnd alder. Så jeg tenker at det er lurt å se an babyen litt. Man må ikke begynne med fast føde den dagen de er seks mnd, det går an å ta det litt gradvis. Man merker det vel hvis ungen er veldig sulten og trenger mer mat enn morsmelk.

[Miliane]

Her er det grøt til frokost/lunch og til kvelds. Knøttet var 4,5 mnd når vi startet med grøt etter pålegg fra barnelege/barneavdelingen hvor vi var innlagt pga for lav vektoppgang/stagnasjon/vektnedgang over lengre tid.

Jeg forsøkte noe annet, men det var ikke godt..... For oss er det viktig å gi det som gir mest næring, så vi kjører på med grøt fremfor frukt og grønt.

[Rips]

Så lenge hun er god og mett, er det jo ikke noe stress om du får proppet så mye i henne.

Likevel er det greit å starte å prøve med annen mat, siden det er mye å venne seg til.
Gutten min hadde veldig glede av å smake på nye ting, og kjenne på nye konsistenser på den tiden. Det med maten ble liksom en ekstra glede og spenning i hverdagen både for ham og meg husker jeg, og det var veldig artig, selv om de brått virker så store når de plutselig har gulrotmos rundt munnen og bleia full av skikkelig mannebæsj. :knegg:

[Klementina]

Fare for jernmangel er vel ein av hovedgrunnene til at ein anbefales å starte med fast føde ved 6 mnd. I tillegg er ein (visstnok) meir beskytta mot allergier om matvarer introduseres mens ein fremdeles spiser mest mm.

Her står det ein del:
Artikkelen heter "Brysternæring, vekst og avvenning", og er skrevet av dr. med. Hans Christian Børresen, tidligere leder av Ammefagrådet.
Quote:
Fast føde
Det er ingen holdepunkter for at et barn som får morsmelk, har behov for fast føde før 6 måneder - antakelig oftest ikke før 8-9 måneder heller. Det er riktignok ikke påvist noen direkte skadevirkninger av å få litt fast føde allerede fra 4 måneder, men indirekte er det uheldig fordi mengden av brystmelk går tilbake. Dette fører i sin tur til behov for mer tilleggsnæring - altså en ond sirkel. Ved det enkelte måltid bør man eventuelt gi fast føde etter at barnet har fått bryst, men melkemengden vil likevel gå noe tilbake hos de fleste kvinner - fordi det vil gå lenger tid til barnet neste gang barnet vil ha bryst.

Man bør derfor ikke gi fast føde før det er grunn til å tro at barnet virkelig trenger det. Antakelig er det behovet for mer jern ved 7-9 måneders alder som er avgjørende. Mødre som ønsker å gi morsmelk uten tillegg, og som liker å amme ofte nok (også om natten) til at det blir nok melk, må ikke føle seg bundet av at Statens ernæringsråd sier at "Fast føde bør introduseres ved 4-6 måneders alder..."

Barnet bør sannsynligvis selv få bestemme tiden for introduksjon av fast føde. Barnets spontane adferd på dette punkt lar seg ikke så lett undersøke, fordi de fleste mødre oppfordrer til å gi fast føde før barnet selv tar initiativet. De som har latt barnet bestemme selv, har sett at brystbarnet er nyssgjerrig og begynner å smake på foreldrenes mat mellom 6 og 8 måneder. Først ved 8-10 måneders alder begynner dette å monne som ernæringstilskudd.

Jerntilskudd
Ved eksklusiv brysternæring er barnets jernstatus utmerket i de første 6 måneder. Dette er vist i flere gode undersøkelser. Mellom 6 og 9 måneder vil omtrent en av ti utvikle jernmangel. Fullammede spedbarn bør derfor begynne å spise jernrik fast føde senest 9 måneder gamle - for sikkerhets skyld kanskje en måned eller to før. Dette gjelder dem som veide 2.5 kg eller mer da de ble født. Premature må ha jerntilskudd tidligere.

Begynner man å supplere med fast eller flytende kunstig næring før barnet er 6-8 måneder, må man fra første stund bruke jernrik eller jernberiket kost. Et visst overskudd av jern er nødvendig fordi det meste av jernet i kunstig kost ikke kommer barnet til gode. Blandet ernæring uten jernsupplement - særlig kumelksprodukter - påskynder utviklingen av jernmangel. En faktor synes å være at ukokt kumelk irriterer tarmveggen slik at den begynner å blø.

......
Hvor lenge spedbarn bør eller kan leve av morsmelk alene, er under debatt. Nyere forskning har vist at barnet fra og med annet levehalvår har ca 20% lavere behov for energi enn det Verdens helseorganisasjon og UNICEF hittil har antatt. Det er derfor ikke lenger grunnlag for å anbefale at avvenning skal begynne mellom 4 og 6 måneders alder. Det har også vært hevdet at de fleste kvinner produserer lite melk etter ca 4 måneder. Dette har man imidlertid funnet hos ammende kvinner som allerede har begynt å gi fast føde - og da er det jo velkjent at melkemengden synker. Hos naturfolk tyder alt på at morsmelken står for en overveiende del av barnets inntak av utnyttbar energi i hele første leveår og antakelig langt ut i annet år. Hadde ikke det vært tilfelle, ville neppe ammingen kunnet undertrykke eggløsningen i tre år. Slike barn har god helse.

Dersom mor og barn trives med eksklusiv brysternæring, er det ingen grunn til å begynne avvenningen før barnet virkelig har behov for jernrik fast føde, og det er som tidligere nevnt mellom 7 og 9 måneder.
"

(Er det lov å sitere på denne måten forresten?)

[Parvati]

Fare for jernmangel er vel ein av hovedgrunnene til at ein anbefales å starte med fast føde ved 6 mnd. I tillegg er ein (visstnok) meir beskytta mot allergier om matvarer introduseres mens ein fremdeles spiser mest mm.

Her står det ein del:
Artikkelen heter "Brysternæring, vekst og avvenning", og er skrevet av dr. med. Hans Christian Børresen, tidligere leder av Ammefagrådet.
Quote:
Fast føde
Det er ingen holdepunkter for at et barn som får morsmelk, har behov for fast føde før 6 måneder - antakelig oftest ikke før 8-9 måneder heller. Det er riktignok ikke påvist noen direkte skadevirkninger av å få litt fast føde allerede fra 4 måneder, men indirekte er det uheldig fordi mengden av brystmelk går tilbake. Dette fører i sin tur til behov for mer tilleggsnæring - altså en ond sirkel. Ved det enkelte måltid bør man eventuelt gi fast føde etter at barnet har fått bryst, men melkemengden vil likevel gå noe tilbake hos de fleste kvinner - fordi det vil gå lenger tid til barnet neste gang barnet vil ha bryst.

Man bør derfor ikke gi fast føde før det er grunn til å tro at barnet virkelig trenger det. Antakelig er det behovet for mer jern ved 7-9 måneders alder som er avgjørende. Mødre som ønsker å gi morsmelk uten tillegg, og som liker å amme ofte nok (også om natten) til at det blir nok melk, må ikke føle seg bundet av at Statens ernæringsråd sier at "Fast føde bør introduseres ved 4-6 måneders alder..."

Barnet bør sannsynligvis selv få bestemme tiden for introduksjon av fast føde. Barnets spontane adferd på dette punkt lar seg ikke så lett undersøke, fordi de fleste mødre oppfordrer til å gi fast føde før barnet selv tar initiativet. De som har latt barnet bestemme selv, har sett at brystbarnet er nyssgjerrig og begynner å smake på foreldrenes mat mellom 6 og 8 måneder. Først ved 8-10 måneders alder begynner dette å monne som ernæringstilskudd.

Jerntilskudd
Ved eksklusiv brysternæring er barnets jernstatus utmerket i de første 6 måneder. Dette er vist i flere gode undersøkelser. Mellom 6 og 9 måneder vil omtrent en av ti utvikle jernmangel. Fullammede spedbarn bør derfor begynne å spise jernrik fast føde senest 9 måneder gamle - for sikkerhets skyld kanskje en måned eller to før. Dette gjelder dem som veide 2.5 kg eller mer da de ble født. Premature må ha jerntilskudd tidligere.

Begynner man å supplere med fast eller flytende kunstig næring før barnet er 6-8 måneder, må man fra første stund bruke jernrik eller jernberiket kost. Et visst overskudd av jern er nødvendig fordi det meste av jernet i kunstig kost ikke kommer barnet til gode. Blandet ernæring uten jernsupplement - særlig kumelksprodukter - påskynder utviklingen av jernmangel. En faktor synes å være at ukokt kumelk irriterer tarmveggen slik at den begynner å blø.

......
Hvor lenge spedbarn bør eller kan leve av morsmelk alene, er under debatt. Nyere forskning har vist at barnet fra og med annet levehalvår har ca 20% lavere behov for energi enn det Verdens helseorganisasjon og UNICEF hittil har antatt. Det er derfor ikke lenger grunnlag for å anbefale at avvenning skal begynne mellom 4 og 6 måneders alder. Det har også vært hevdet at de fleste kvinner produserer lite melk etter ca 4 måneder. Dette har man imidlertid funnet hos ammende kvinner som allerede har begynt å gi fast føde - og da er det jo velkjent at melkemengden synker. Hos naturfolk tyder alt på at morsmelken står for en overveiende del av barnets inntak av utnyttbar energi i hele første leveår og antakelig langt ut i annet år. Hadde ikke det vært tilfelle, ville neppe ammingen kunnet undertrykke eggløsningen i tre år. Slike barn har god helse.

Dersom mor og barn trives med eksklusiv brysternæring, er det ingen grunn til å begynne avvenningen før barnet virkelig har behov for jernrik fast føde, og det er som tidligere nevnt mellom 7 og 9 måneder.
"

(Er det lov å sitere på denne måten forresten?)

Tusen takk! Kjempeflott artikkel.

Har fått mange fine svar, og forstår det sånn at det ikke vil være noe problem om vi venter litt med faste måltider, og bare fortsetter med smaking en stund til.
Tusen takk folkens :party:!